Store, små, korte eller lange – ingen del av kroppen er mer fascinerende enn pupper. Gjennom livet er de alt fra matstasjon til erogene sone. Mens idealbildet er store, faste og struttende, vet vi at virkeligheten ofte er en annen. På tide å sette hverdagspuppene på agendaen, jenter!
JEG HAR alltid ment at størrelsen på puppene mine var akseptabel. Problemet var bare, mente jeg, at de var så fryktelig lange. Mellom oss: de hang. Testen på om du har hengepupper er som kjent å få en blyant til å henge under puppen av seg selv. Jeg kunne få en halvannen liters brusflaske til å sitte som spikret. Og for å si det sånn: flaskene er bare blitt større med årene.
Men egentlig har jeg levd godt med puppene mine. Helt til de ble forvandlet til matstasjon over natten da det var tid for baby. Plutselig hadde jeg fått to smertemonstre takket være en brystbetennelse som aldri ville gi seg. Og jeg som hadde sett frem til å bli en ammende madonna med nyvasket hår flommende nedover skuldrene. Realiteten var fete dreadlocks og en skrekkslagen mamma i bro hver gang babyen skulle ha mat. Utrolig at de fortsatt henger der, puppene. Og at jeg er blitt venner med dem igjen.
SYMBOLISERER MYE
Alle har vi vår egen, private puppehistorie. Som forteller om glede, lyst, frustrasjon – eller sykdom. Alle mener noe om pupper. Nevn gasskraftverk og amerikansk invasjon i Irak rundt bordet, og samtalen vil gå trått. Sleng ut et tema som brystforstørrelse og amming, så vil selv katta bli engasjert. Hvorfor er pupper så fascinerende?
– Puppene symboliserer så utrolig mye, fra hard core sex til det vakreste som finnes i verden, nemlig det å mate et spedbarn. Legen ser sykdom, menn ser sex, pornoindustrien ser penger og babyen ser mat – puppene har mer enn én funksjon, forklarer sosionom og forfatter Frida Kahlisto, kvinnen bak boka "Venus – norske kvinner sett nedenfra" (2005). Sammen med fem medstudenter i sexologi ved Høgskolen i Agder har Kahlisto de siste månedene jaktet på hverdagspupper, dine og mine. Hensikten har vært å finne ut hvilket forhold kvinner har til puppene sine. Til høsten kommer boka.
– Det som har vært viktig for oss, er å fokusere på kvinner og egen kropp. Det er en typisk jenteting å være misfornøyd med kroppen sin. Enten er den for kort, for lang, for slapp, for høy eller for liten. Jeg har aldri hørt om menn med stor mage som vil ha sex med lyset av, men det hører vi om oss kvinner. Menn er flinkere til å ha det gøy med den kroppen de har, mener Kahlisto.
HVERDAGSPUPPER
– Dere vil slå et slag for hverdagspuppene?
– Det er veldig få naturlige bryster i de puppene vi har tilgang på å se – de vi ser i media, i pornofilmer, for eksempel, har alle silikon. I bladene ser vi en stor grad av manipulering av bildemateriale. Det er dette vi blir fôret med, og så tenker vi at sånn skal det være.
– Er kvinner like opptatt av pupper som menn?
– Ja, ut fra responsen vi har fått fra kvinner, fra media og fra omgivelsene våre, merker vi at mange kvinner gjerne vil fortelle sin puppehistorie. Temaet har trigget veldig mange. Det er så mange ting ved brystene, så mange historier& Hvis du ikke ammer, har du ikke lykkes som mor. Mange kvinner føler at det er et ammehysteri. Det griper ganske hardt inn i livet hvis du har en sånn historie. Og hvis partneren din synes du har for små eller slappe, så blir det en annen historie.
SELVSENSUR
Så hva kan vi gjøre for å få opp selvfølelsen på kropp og pupper? Sensurer deg selv, oppfordrer Kahlisto.
– Kvinner kan bli flinkere til å sensurere seg selv i forhold til negative tanker. Vi må jobbe mer med indre enn ytre forhold. Fokuser heller på hva det er ved kroppen din som du liker enn det du ikke liker. Uansett hvor jævlig du har det, vil det alltid være positive elementer.
– Hva slags reaksjoner har dere fått fra menn på dette prosjektet?
– Veldig mange synes at det er et viktig tema vi tar opp. De forteller om en kjæreste som ikke vil ha sex med lyset på, som ikke tør å ta av seg BHen, eller som vil ha sex i bestemte stillinger så ikke brystene synes. De sier: ”Men jeg er jo like glad i kona mi uansett. Det er jo ikke puppene jeg giftet meg med.” Livet er for kort til at vi skal bekymre oss over slike ting, derfor vil vi normalisere og vise at pupper finnes i alle varianter.
Men Kahlisto vil ikke fordømme kvinner som får utført kosmetisk kirurgi.
– For en kvinne som har komplekser i forhold til brystene sine, kan det være mye enklere å få utført en operasjon enn å begynne med en tankeprosess. Å fordømme blir helt feil – de har tatt et valg som de har det godt eller dårlig med. Men vi kan jobbe for at flere godtar kroppen sin uten at vi er fordømmende.
Artikkel fra Kamille
Nå gjenstår bare muntlig fremføring av oppgaven og det skjer i uke 4. 
